Hvem eier båten du leier?

Søk opp «leie yacht Oslo», og du får en håndfull treff som ser like ut. Fine bilder, samme fjord, omtrent samme ord. Det som ikke står noe sted, er hvem som faktisk eier båtene.

For de fleste av dem er svaret: ingen av dem. De formidler andres båter.

Hvordan en formidler virker

En privatperson har en yacht som ligger stille elleve måneder i året. Den koster penger uansett — havneleie, forsikring, service — så han melder den inn hos en som leier ut. De tar bestillingen, trekker sin del, og sender resten videre til eieren.

Det er en helt grei forretningsmodell, og for eieren er det fornuftig. Men det er verdt å vite hva den gjør med turen din.

Fire ting som blir annerledes

Prisen settes av noen andre. Hver eier bestemmer sin egen. Derfor ser du ofte pris på én båt og «ta kontakt» på resten — de har ikke fått tallet ennå. Endrer eieren mening til neste sesong, endrer prisen seg.

Svaret tar en omvei. Du spør formidleren, formidleren spør eieren, eieren svarer når han har tid. Spør du på en tirsdag om en lørdag, kan det ta til torsdag før noen vet om båten er ledig.

Ingen har vært om bord i dag. Den som svarer deg har sett de samme bildene som du. Om høyttaleren på flybridgen har sluttet å virke, om det er nytt teak på akterdekket, om kjøleskapet holder — det vet han ikke.

Går noe galt, er det tre parter. Motorhavari uken før, eller en eier som plutselig skal bruke båten selv. Da skal formidleren finne en løsning på noe han ikke rår over, og du står midt imellom.

Vi eier våre tre

Chancer, The Butler og Pershing 62 står i våre egne selskaper. Det er ikke en detalj vi nevner fordi det høres bra ut — det avgjør hvor raskt du får svar og hvor sikkert det svaret er.

Når du spør om en lørdag i juli, ser vi i kalenderen og vet med en gang. Prisen er vår, den står på nettsiden, og den er den samme neste år hvis ikke vi endrer den. Er det noe med båten, vet vi det, for vi var der sist helg.

Og skulle det oppstå noe — det gjør det av og til, båter er maskiner — har vi to andre. Vi har flyttet et selskap fra én båt til en annen samme uke fordi en generator sviktet. Det kan man gjøre når begge er ens egne.

Hvorfor det ikke bare er markedsføring

Du kan teste det. Spør oss om hvor mange trinn det er ned til akterlugaren på The Butler, eller om det går an å grille på flybridgen i lett regn. Vi svarer med én gang, fordi vi har stått der.

Spør det samme et sted som formidler, og du får «jeg sjekker med eieren og kommer tilbake».

Når en formidler er det riktige

Vil du ha en seilbåt, en RIB eller noe å kjøre selv, skal du ikke til oss. Vi har tre motoryachter med skipper, og det er alt vi har. En markedsplass har hundre båter, og for mange behov er det nettopp det man trenger.

Men skal dere ut på fjorden med tolv gjester, mat om bord og en dag som skal sitte, er det noe som taler for å snakke direkte med dem som eier båten.